I gestaltteori forstår vi skam som opplevelsen av å ikke bli tatt imot av omgivelsene (familie, venner, kollegaer). Eller manglende støtte fra omgivelsen. Hvis jeg oppfatter denne utilstrekkelige støtten som at «da må det jo være noe feil med meg» rammer det mitt selvverd. Og den skamfulle følelsen av å ikke være noe verd, å være avslørt, av selvforakt oppstår. Og denne følelsen er ofte så smertefull at vår instinktive reaksjon er å gjemme følelsen så godt vekk som vi bare kan og gjerne også isolere oss fra sosiale sammenhenger.
Det er et paradoks at vår reaksjon på skam ofte er å skjule følelsen, eller å gjemme seg vekk. Fordi det er det motsatte som løser opp i følelsen. Å bli tatt i mot som den man er, å bli sett, hørt og forstått, å føle tilhørighet og at en er en del av.
Denne videoen handler Om skam, sårbarhet og å gjøre feil. Vel verdt en titt dersom du har 20 minutter til overs en dag.
